
One unique aspect of our program is that we offer a yearly topics course in Norwegian for students who have completed the fifth semester of Norwegian (NOR 253). This allows those students who have some previous Norwegian learning experience prior to coming to St. Olaf the opportunity to take this multiple times (we have had two students take 4 iterations of the course!). Each year we focus on different content areas and different skill sets (writing vs. speaking for example) to offer a wide variety of experiences each year. Recent topic descriptions:
2021-22: Okkupasjon, flukt og krig (NORW 373)
This advanced Norwegian course investigates media portrayals of occupation, exodus, and war throughout Norwegian history. Each portrayal will be paired with an article or literary excerpt that further contextualizes the historical event. With Nordic noir as our starting point, we will first examine a futuristic political TV drama before transitioning to historic period dramas. We will then investigate accounts of individuals who fled their home countries due to persecution, war or violence. Through these we will examine the degree to which filmmakers have artistic freedom in the retelling of national history. Students will also hear the stories of new refugees who have sought refuge in Norway. Students develop a topic of their choosing which they will use as a base for a final presentation. The course will end with a discussion of when wars end, and investigate the systematic discrimination from communities and government alike.
2020-21: Norsk humor: det morsomme i det norske hverdagslivet
Norge har ofte blir kåret til en av verdens mest lykkelige landene, men hva er det som gjør nordmenn til å le? Hva er det som kjennetegner norsk humor og hvordan har norsk humor utviklet seg over tid?
I dette kurset ser vi nærmere på det morsomme i det norske hverdagslivet. Vi kommer til å diskutere bruken av satire, parodi og ironi som samfunnskritikk og vil se nærmere på stereotypiene som disse humor genrene angriper. Vi vil reflekterer over hvordan humor har blitt brukt i forskjellige perioder som middel mot undertrykelse.
Hovedteksten er Ingrid Winters makeløse mismot av Janne Drangsholt fra 2015. I tillegg skal vi se på norsk TV og filmer og lese korte tekster for å undersøke det som kan kalles norsk humor.
2019-20: Høytider & vendepunker
Norge har en nedarvet og innholdsrik festkultur med skikker og tradisjoner knyttet til de viktigste begivenheter i familie- og samfunnsliv. Mange av disse tradisjonene har røtter i førkristen tid.
Ved fester og ritualer trer man på et vis ut av hverdagen eller gir hverdagen en ny kontekst. Festen som institusjon er ikke bare en avveksling fra hverdagslivet, men også en markering av de normer og verdier folk flest setter mest pris på og ønsker at individ og samfunn skal ivareta og bygge videre på. De er også nødvendige for at vi skal kunne reflektere over vår egen tilværelse og historie, og sette ting i en større sammenheng.
I dette kurset studerer vi både livs- og årshøytider for å få et bedre forståelse for opphavene av de norske tradisjonene som nordmenn feirer og vendepunkter som er tungt å oppleve. Pensumet inkluderer en lang skjønnlitterære tekst, forskningsstudier, filmer, en TV serie og artikler som belyser utviklingen og endringene i norsk samfunn.
2018-19: TV & språk: det norske språket i endring
Alle levende språk forandrer seg stadig. Dette gjelder også det norske språket. Både skriftnormene bokmål og nynorsk samt talespråket har opplevd store forandringer gjennom tidene og utvikler seg fortsatt i dag. Hvordan oppstår disse endringene i det moderne Norge? Hva er det som endres?
Dette kurset belyser ulike sider ved det norske språket og dets utvikling og endring, med fokus på talespråket i Norge. Vi skal først undersøke talespråkets historie. Deretter skal vi se på fjernsynets utvikling og hvordan de påvirker hverandre. Vi skal diskutere språkbruken, handlingene og kritikken rundt noen utvalgte TV-serier for å få en bredere forståelse for utviklingen.
2017-18: NORSK 372: «Det norske» før og nå
Ulike forestillinger om «det norske» ble skapt på 1800-tallet og ble grunnlaget for den norske nasjonsbyggingen. De norske nasjonsbyggerne mente at en nasjon bør dannes på bakgrunn av at et folk har et felles språk, en felles historie, og felles kultur og verdier – altså et kulturelt fellesskap eller folkeånd. Hvordan ble forestillinger om Norge og «det norske» skapt på 1800-tallet? Og hvordan preger disse forestillingene Norge i dag?
Debatten på det som kjennetegner norsk kultur har pågått i mange år. Hva vil det egentlig si å være norsk i dag? Hvorfor er det så mye fokus i dagens samfunn på det som regnes som «typisk norsk»? Hva skal til for å kalle seg nordmann? Pensumet inkluderer noveller, artikler, forskningsstudier, kronikker, debattinnlegg og dokufilmer som belyser ulike sider av utviklingen og endringene i norsk kultur.
2016-17: Nordisk barnelitteratur
I dette kurset leser og analyserer studenter barnebøker og (noen ungdomsbøker) som har vært viktige eller sentrale til norsk barnelitteraturhistorie. Barnebøkene vi leser har vært lærerike, populære eller prisbelønnet. Kurset tar også opp temaet den sterke jenta som beskrives i mange barnebøker fra Norden. Kurset tar også opp diskusjoner om konseptene av fortellerkunst, den dobbelte stemmen i barnelitteraturen og adaptasjoner av barnebøker i andre medier som film og forestilling.
You must be logged in to post a comment.